hvorfor er det ikke med han og meg som med de andre som har slått opp. hvorfor slutter vi ikke å prate med hverandre, hvorfor blir vi ikke fremmede, hvorfor ønsker vi ikke å unngå hverandre, hvorfor er vi ikke sinte? rød kopp med te med honning, jeg flytter sølvskjeen sakte rundt og tenker på hvorfor jeg fortsatt ringer han selv om han dumpa meg. kanskje jeg bare ikke klarer å gi slipp. eller kanskje jeg vil være venn fordi vi har likt hverandre så godt før og jeg ønsker det skal funke å være venner. jeg ser han på en dypere måte enn jeg ser mine andre venner og han betyr ekstra mye for meg. er det dårlig gjort mot de andre vennene mine? er jeg svak? er jeg svak? er jeg svak? jeg tenker ikke på sexen. jeg tenker på måten han smiler på, jeg kan forestille meg på millimeteren hvordan kinnene rynker seg sammen og det er noe jeg vil se mer av. jeg lurer på hva som gjør han usikker i hverdagen og at vil gjerne prate med han om det. jeg tenker at jeg vil høre på musikken hans, en propp i mitt øre og en propp i hans øre. det er så mange sider jeg ønsker mer av, men i hodet mitt er fremtiden forandret fra det den var for en liten stund siden. jeg er ikke lengre kjæresten hans men jeg sitter ovenfor han og smiler som en bestevenninne når det er sol på aker brygge og vi har kjøpt is med sjokolade som vi sitter på brygga og spiser mens hårstråer blåser i ansiktene våre og pisker lukkede øyne. en annen dag skal vi løpe og jeg skal snuble og han skal stryke meg på skulderen, vi skal reise oss og gå med armene rundt sidene til hverandre og bare være venner. jeg ønsker ikke mer enn det.. når det blir jul skal jeg ikke sitte rundt bordet hjemme i stua hans med familie samlet rundt bordet med masse masse mat, men jeg skal møte han uka etterpå og vi skal dra på aketur i snøen. kan han ikke bare bli bestevennen min. var jeg forelska i at han var forelska i meg?
du som kjenner meg, han gutten er en annen enn du tror.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar