mandag 31. oktober 2011
vennskap
jeg beundrer min beste venn. min beste venn beundrer meg.
Etiketter:
bvpoesi,
filosofi,
kjærlighet,
lykkelig
søndag 30. oktober 2011
sms
prøvde bare å si at jeg har tenkt på deg og bryr meg, men tror du har dårlig samvittighet fordi du ikke orket å svare. jeg ville ikke ha noe i retur, ville bare at du skulle smile. håper du ikke kommer til meg i morgen og sier sorry.
tirsdag 25. oktober 2011
loin des yeux, loin du coeur???
dette er en rekke symboler.
våte høstblader under skoene. ullsokker. skjerf. kaldt og litt vått også men samtidig fint. en park som har gått fra grønn til rød på en uke. jeg stopper og det gjør lyden fra skrittene mine også. til høyre for meg står et gammelt tre med tykke grener, utsikten virker spennende og jeg klatrer opp. chute des feuilles, falling leaves, fallende blader.
jeg sitter sidelengs på greina og holder rundt stammen av treet med min venstre arm, slik at jeg ser gangstien foran meg. vinden blåser meg i ansiktet, håret pisker i øyet, luggen er i veien, men det gjør meg ikke så mye fordi vinden bærer med seg en frisk lukt, en god lukt, en ren lukt. det er kaldt på ørene, smerten skjærer gjennom hodet og jeg tenker at i morgen må jeg ta på meg lue.
selv om vinden blåser i ansiktet mitt vil jeg ikke flytte meg, det er en god utsikt. jeg kan se folk gå forbi på den bladfylte gangstien under meg. jeg studerer menneskeliv. noen er stresset, noen er tankefulle, jeg lurer på hvor de skal og hva de liker i livet, hva de er redde for. jeg ser på kroppsspråk og prøver å føle utstrålingen fra personlighetene som går under meg. det beskyttende fra moren med barnet i vogn, det avvisende fra forretningsmannen, det varme fra sjela til uteliggeren men samtidig det kalde fra kroppen hans.
en fugl synger de siste høsttonene. flyr, og lander i treet jeg sitter i. det er en pen fugl. jeg skulle ønske jeg kunne fly, vil så gjerne være fuglen, vil være alt den er. lene meg på vinden. jeg tenker på dette og lener meg bak på en gren. men den er for svak for kroppsvekten min og den knekker, jeg faller og faller og hører blader falle med meg og det føles som en evighet før jeg treffer bakken med et hardt dunk og alt blir mørkt i noen sekunder. aussitôt dit, aussitôt fait, said and done, gjort er gjort.
jeg åpner øynene sakte, fortumlet, og ser opp mot himmelen, mot treet som sviktet. fuglen kaster et blikk mot meg, som om den vet at jeg kommer til å bli misunnelig på det den nå skal gjøre, før den lener seg mot vinden og reiser syd. ute av syne, ute av sinn. loin des yeux, loin du coeur.
våte høstblader under skoene. ullsokker. skjerf. kaldt og litt vått også men samtidig fint. en park som har gått fra grønn til rød på en uke. jeg stopper og det gjør lyden fra skrittene mine også. til høyre for meg står et gammelt tre med tykke grener, utsikten virker spennende og jeg klatrer opp. chute des feuilles, falling leaves, fallende blader.
jeg sitter sidelengs på greina og holder rundt stammen av treet med min venstre arm, slik at jeg ser gangstien foran meg. vinden blåser meg i ansiktet, håret pisker i øyet, luggen er i veien, men det gjør meg ikke så mye fordi vinden bærer med seg en frisk lukt, en god lukt, en ren lukt. det er kaldt på ørene, smerten skjærer gjennom hodet og jeg tenker at i morgen må jeg ta på meg lue.
selv om vinden blåser i ansiktet mitt vil jeg ikke flytte meg, det er en god utsikt. jeg kan se folk gå forbi på den bladfylte gangstien under meg. jeg studerer menneskeliv. noen er stresset, noen er tankefulle, jeg lurer på hvor de skal og hva de liker i livet, hva de er redde for. jeg ser på kroppsspråk og prøver å føle utstrålingen fra personlighetene som går under meg. det beskyttende fra moren med barnet i vogn, det avvisende fra forretningsmannen, det varme fra sjela til uteliggeren men samtidig det kalde fra kroppen hans.
en fugl synger de siste høsttonene. flyr, og lander i treet jeg sitter i. det er en pen fugl. jeg skulle ønske jeg kunne fly, vil så gjerne være fuglen, vil være alt den er. lene meg på vinden. jeg tenker på dette og lener meg bak på en gren. men den er for svak for kroppsvekten min og den knekker, jeg faller og faller og hører blader falle med meg og det føles som en evighet før jeg treffer bakken med et hardt dunk og alt blir mørkt i noen sekunder. aussitôt dit, aussitôt fait, said and done, gjort er gjort.
jeg åpner øynene sakte, fortumlet, og ser opp mot himmelen, mot treet som sviktet. fuglen kaster et blikk mot meg, som om den vet at jeg kommer til å bli misunnelig på det den nå skal gjøre, før den lener seg mot vinden og reiser syd. ute av syne, ute av sinn. loin des yeux, loin du coeur.
vann
jeg holder hodet under vann så alle lyder blir utydelige, behagelige, beroligende, musikken blir mildere, jeg synker litt, håret flommer ut på sidene, det svinger inni meg men så kjenner jeg lungene brenne, må trekke luft, løfter hodet, håret klistrer seg til hodebunnen og det er sort under øynene, jeg føler meg klam og kald og mindre fri, bundet av tyngdekraft eller noe.
mandag 24. oktober 2011
to
to. kjærlighet. vennskap. hva er hva? hvem er hvem?
to. begge er begge. de flyr om hverandre
bytter plass, forvirrer. to
to. hvem er hva? ikke misforstå meg nå
to. begge er begge. de flyr om hverandre
bytter plass, forvirrer. to
to. hvem er hva? ikke misforstå meg nå
søndag 23. oktober 2011
tomt/tømt
jeg banket på døra, du var drita, du hadde låst deg inne på do. jeg sa at du måtte stikke fingrene i halsen for å spy ut alt. hvordan kunne jeg vite at du likte det, du følte deg bra og på en måte tynnere, og at du i den ubekymrede rusen tenkte: jeg vil gjøre dette hver dag.
lørdag 22. oktober 2011
fint for tida
- varm sjokolade som er laget hjemme
- creperie med en fin venn som spanderer
- oslo med venner og noen nye. når sola har gått ned. ubekymret, spontant.
- tur i øde skog med hunden når det har regnet (da lukter det godt)
- venn som blir glad fordi jeg har lært å sjonglere
- hun som betaler og ikke spør om å få tilbake
- stearinlys
- lage middag selv og tenke at jeg kommer til å bli en god husmor
- hatt, skjørt, skjerf
- være trist men bli glad igjen, bli uvenner men bli venner igjen. etterpå ble jeg gladere enn jeg var til å starte med, og vi ble litt bedre venner
- venninne på middagsbesøk. hun skal lage drikke og jeg skal lage middag.
- oslo med venner og noen nye. når sola har gått ned. ubekymret, spontant.
- tur i øde skog med hunden når det har regnet (da lukter det godt)
- venn som blir glad fordi jeg har lært å sjonglere
- hun som betaler og ikke spør om å få tilbake
- stearinlys
- lage middag selv og tenke at jeg kommer til å bli en god husmor
- hatt, skjørt, skjerf
- være trist men bli glad igjen, bli uvenner men bli venner igjen. etterpå ble jeg gladere enn jeg var til å starte med, og vi ble litt bedre venner
- venninne på middagsbesøk. hun skal lage drikke og jeg skal lage middag.
fredag 21. oktober 2011
uten tittel
jeg har angst
?
? hva skjer med meg nå
hva gjør du når hjernen vil oppleve
men hjertet ikke tør det nye
?
? hva skjer med meg nå
hva gjør du når hjernen vil oppleve
men hjertet ikke tør det nye
lørdag 15. oktober 2011
pulverkaffe
vær så snill, glem meg aldri
glem aldri hvor rar jeg er og hvor vakker jeg kan være
glem aldri at det kribla i magen da vi turte å prate med hverandre
glem aldri hvor flink jeg er til å lage pulverkaffe om morgenen
hvor god jeg er til å beregne hvor mange spiseskjeer kaffe
og hvor mye sukker og melk
når du du blir eldre og får familie håper jeg du fortsatt vil huske oss
glem aldri hvor rar jeg er og hvor vakker jeg kan være
glem aldri at det kribla i magen da vi turte å prate med hverandre
glem aldri hvor flink jeg er til å lage pulverkaffe om morgenen
hvor god jeg er til å beregne hvor mange spiseskjeer kaffe
og hvor mye sukker og melk
når du du blir eldre og får familie håper jeg du fortsatt vil huske oss
onsdag 12. oktober 2011
dere
hvorfor er det ikke med han og meg som med de andre som har slått opp. hvorfor slutter vi ikke å prate med hverandre, hvorfor blir vi ikke fremmede, hvorfor ønsker vi ikke å unngå hverandre, hvorfor er vi ikke sinte? rød kopp med te med honning, jeg flytter sølvskjeen sakte rundt og tenker på hvorfor jeg fortsatt ringer han selv om han dumpa meg. kanskje jeg bare ikke klarer å gi slipp. eller kanskje jeg vil være venn fordi vi har likt hverandre så godt før og jeg ønsker det skal funke å være venner. jeg ser han på en dypere måte enn jeg ser mine andre venner og han betyr ekstra mye for meg. er det dårlig gjort mot de andre vennene mine? er jeg svak? er jeg svak? er jeg svak? jeg tenker ikke på sexen. jeg tenker på måten han smiler på, jeg kan forestille meg på millimeteren hvordan kinnene rynker seg sammen og det er noe jeg vil se mer av. jeg lurer på hva som gjør han usikker i hverdagen og at vil gjerne prate med han om det. jeg tenker at jeg vil høre på musikken hans, en propp i mitt øre og en propp i hans øre. det er så mange sider jeg ønsker mer av, men i hodet mitt er fremtiden forandret fra det den var for en liten stund siden. jeg er ikke lengre kjæresten hans men jeg sitter ovenfor han og smiler som en bestevenninne når det er sol på aker brygge og vi har kjøpt is med sjokolade som vi sitter på brygga og spiser mens hårstråer blåser i ansiktene våre og pisker lukkede øyne. en annen dag skal vi løpe og jeg skal snuble og han skal stryke meg på skulderen, vi skal reise oss og gå med armene rundt sidene til hverandre og bare være venner. jeg ønsker ikke mer enn det.. når det blir jul skal jeg ikke sitte rundt bordet hjemme i stua hans med familie samlet rundt bordet med masse masse mat, men jeg skal møte han uka etterpå og vi skal dra på aketur i snøen. kan han ikke bare bli bestevennen min. var jeg forelska i at han var forelska i meg?
du som kjenner meg, han gutten er en annen enn du tror.
du som kjenner meg, han gutten er en annen enn du tror.
tirsdag 4. oktober 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)
